Hvorfor bør man ikke låne penger fra et kredittkort?

Hvis du slår på PC-en, åpner Google og søker etter fraser som skal indikere at du ønsker å låne kjappe penger vil du bli forespeilet to enkle løsninger: forbrukslån og kredittkort. De aller fleste kjenner til fordelene og ulempene ved å få innvilget et forbrukslån, men de aller færreste er nok klar over konsekvensene ved å låne penger fra et kredittkort. Her er en kort og konsis guide.

Heve i minibank eller kjøpe i butikk?

Du skal få et klart og tydelig råd her og nå: aldri benytt deg av et kredittkort til å ta ut penger i en minibank. I det sekundet de varme nytrykte pengene treffer fingertuppene dine blir du også nødt til å betale full effektiv rente helt til du har nedbetalt totalsummen. Dette kan enkelt forklares med å sette opp et eksempel:

Thomas har nylig fått et kredittkort i posten og tenker at han skal kjøpe noen gaver fra noen salgsboder på torget i byen han bor. Bodene tar verken kort eller Vipps, noe som tvinger ham til å benytte seg av kontanter. Thomas hever deretter 500 kroner i den tro av at han stadig vekk har sine 60 avdragsfrie dager før han skal nedbetale lånet. Etter seksti dager sjekker han bankkontoen sin og ser at lånet har steget betraktelig som følge av de høye effektive rentene på norske kredittkort (15-28 % rente er ikke uvanlig). Du kan selv bruke Dinsides ”effektiv rente kalkulator” for å finne ut hvor dyrt lånet vil bli på sikt.

Dette setter jo naturligvis noen begrensninger til hva et kredittkort skal og bør brukes til. Hvis man alltid blir nødt til å kjøpe varer eller tjenester hos næringsdrivende for å få de økonomiske fordelene, så kan man trygt si at et slikt kort ikke er den mest anvendelige måten å låne penger på.

Ingen assistanse til nedbetaling

Som forbrukslånskunde har du alltid ubegrenset support og støtte fra banken når det kommer til spørsmål om hvordan du enklest mulig kan nedbetale lånet. Bankene har jo en klar egeninteresse i at lånet blir tilbakebetalt så kjapt som overhodet mulig. I tillegg har de allerede tjent sine penger på opprettelsesgebyr og løpende termingebyr. Med et kredittkort stiller saken seg ganske annerledes. Bankene tjener nemlig grovt på at kunder ikke betaler tilbake pengene innenfor den rentefrie perioden, noe som setter saken i et ganske annet lys.

Du skal ikke ha en illusjon om at forbruksbankene alltid er interessert i å hjelpe kundene sine i alt for stor grad. De er nemlig privateide bedrifter med profitt som hovedmål akkurat som andre aktører som jobber i det norske private næringslivet.

Hvorfor bruke et kredittkort?

Spørsmålet som skal besvares er egentlig: hvorfor bruker man et kredittkort? Og hvis svaret er at du ønsker å ha en ekstra økonomisk buffer som du skal bruke på hva du vil, så strider det i utgangspunktet i mot det de aller fleste økonomer anbefaler. Et kredittkort er et hjelpemiddel for å spare penger – ikke låne penger.

Med alle bonusordningene som er tilgjengelig i dagens samfunn (bonuspoeng på flyreiser, rabatt på drivstoff, billigere matvarer, etc.) er kredittkortet egentlig bare et verktøy for å slippe å betale full pris på hverdagslige utgifter. Allikevel skal det også påpekes at det å bruke kredittkortet til å låne små beløp over en veldig kort periode ikke kommer til å gi noen store utslag på økonomien din. Men hvis du bruker kortet som et hjelpemiddel til å pådra deg større gjeld over en lang periode vil du etter en stund ende opp i privatøkonomisk trøbbel.

Mange velger å kun forholde seg til de økonomiske forpliktelsene man ”må” overholde, og i stor grad gjelder det kun minstebeløpet på en kredittkortregning. Hvis man holder på slik i flere måneder vil man fort kunne se at totalbeløpet overstiger det man i utgangspunktet hadde tenkt til å betale ned.

Konklusjon

Det er lett å konkludere med at et forbrukslån er et bedre hjelpemiddel enn et kredittkort hvis man vil låne penger som man ønsker å bruke på ”hva som helst”. Graden av selvdisiplin spiller også en klar rolle. Det er ikke tilfeldig at klipping av kredittkort er en hyppig aktivitet i TV3s ”Luksusfellen” når folk helt tydelig har fått privatøkonomien ut av kontroll.

Husk at du er nødt til å være helt oppdatert på hvilke juridiske forhold du er bundet til med banken din. Kontrakten man signerer før man godtar et kredittkort eller forbrukslån er uhyre viktig å lese igjennom.

Fokuslån Forbrukslån

Fokuslån er et av de nyere finansieringsselskapene på markedet, og stammer fra Thorn-gruppen. Alle disse bankene fokuserer på små forbrukslån som kan godkjennes og utbetales raskt.

Lånesum og tilbakebetalingstid

Det største forbrukslånet du kan få hos dette finansieringsselskapet er på 75 000 kroner. Minste lånesum er satt til 10 00 kroner. Låner du opp mot maksimumsgrensen, kan du få innvilget inntil 80 måneders nedbetalingstid. Minste nedbetalingstid som kan velges ved avtaleinngåelse, er 12 måneder. Du har likevel full rett til å både betale inn ekstra på lånet, og å innfri det i sin helhet, selv om du har avtalt noe annet i låneavtalen. Ekstra innbetaling og innfrielse utløser ikke noen fordyrende gebyrer.

Rentebetingelser og gebyrer

Renten hos Fokuslån er ikke av de rimeligste, noe som primært skyldes de lave lånesummene. Per i dag fastsettes rentetilbudet ditt i forhold til resultatet av kredittvurderingen, der minste nominelle rente er på rundt 17%, mens høyeste er på rundt 24%. De effektive rentene avhenger av antallet måneder du betaler ned, der etableringsgebyret og månedsgebyrene medberegnes.

Dette selskapet gir deg muligheten til inntil 90 dager (3 måneder) der du slipper å betale renter og avdrag. Vær oppmerksom på at lånet blir dyrere totalt sett om du benytter deg av denne muligheten, fordi rentene da løper 90 dager lengre.

Søknad om forbrukslån fra Fokuslån

Fokuslån svarer innen 1 time så lenge du søker innenfor åpningstiden til selskapet. Søknader levert utenom dette, besvares dagen etter. Det samme gjelder utbetalingen av lån. Dette foretas så snart søknaden er godkjent, og signert avtale er banken i hende. Teoretisk betyr dette at lånet kan stå på konto innen noen timer fra du sender søknaden. Som regel går det en ekstra dag, da dette er vanlig med bankoverførsler innelands.

Merk deg at alle søknader om forbrukslån som innsendes til et av selskapene innen Thorn-paraplyen (Thorn, Klikklån, L’EASY og Fokuslån), deles av selskapene. Dette er for å sikre at søkerne ikke pådrar seg større gjeld enn de kan håndtere. For å sende en søknad hos disse selskapene, er dette noe du må akseptere i forbindelse med innsendelsen.

Krav for å få forbrukslån fra Fokuslån

Fokuslån krever at du må være over 20 år for å få forbrukslån fra dem. Du kan heller ikke ha betalingsanmerkninger eller inkassosaker som er aktive. Søkeren må også være norsk eller ha bodd i Norge i minst 3 år. Det oppgis ingen krav til inntekt, men du må ha fast inntekt likevel. Veldig lav inntekt kan bety at du får avslag, eller tilbud om en mindre lånesum.

Ikke ta opp et forbrukslån før du har lest dette

Når man nærmest blir overlesset av reklamer for billige og raske forbrukslån, så kan det være enkelt å ta en avgjørelse «i nuet» der man plutselig bestemmer seg for å ta opp et forbrukslån. Men uten å gjøre litt research på forhånd, så kan et slikt lån bli (unødvendig) dyrt, og man kan kjapt miste kontrollen over privatøkonomien fordi man ikke hadde planlagt nedbetalingen godt nok. Nettopp derfor skriver du denne artikkelen – slik at du ikke skal ta opp et forbrukslån før du har lest dette.

Sammenlign priser før du søker

Selv om du akkurat så en reklame for det som ifølge banken selv er det beste og billigste forbrukslånet på markedet, så er det ikke naturligvis en selvfølge at dette er sant. Renten på lånet er det som primært avgjør om et lån er bra eller ikke, og mens den ene banken kan tilby deg en effektiv rente på 16 prosent, så kan det godt hende den er 12 prosent hos en annen bank. Uansett lånestørrelse så vil man spare ganske så mange kroner på å velge det billigste lånet – faktisk snakker man gjerne om tusenlapper i sparte gebyrer og renter på mange lån. Her er et sted du kan begynne å sammenligne: https://www.billigeforbrukslån.no/lan-pa-dagen/

Planlegg lånet før du søker

God planlegging er som regel bra uansett hva det gjelder her i livet, men spesielt når det kommer til forbrukslån. Det første spørsmålet du bør stille deg er om du har råd til å ta opp dette lånet. Det finner man ganske enkelt ut ved å bruke en lånekalkulator som spytter ut en månedssum som du blir nødt til å forholde deg til fremover. En annen ting er å finne ut om man virkelig trenger dette lånet. Hva skal du bruke pengene på? Er det virkelig nødvendig å ta opp et forbrukslån for å kjøpe dette? Impulshandlinger kan være vel og bra det, men sjeldent når det kommer til det å låne penger.

Bruk en låneformidler

I stedet for å sende inn søknaden din direkte til én enkelt bank, så vil det være lurere å benytte en låneformidler. Da blir søknaden din sendt til mange banker samtidig (ofte mer enn 10 stykker!), og du får kun de beste lånetilbudene med den laveste renten i retur. På denne måten unngår du å betale for mye for lånet, og det kan også øke sjansene dine for å få søknaden innvilget dersom du er i tvil om at den skal gå igjennom.

Få skattefradrag på forbrukslånet

Visste du at renteutgifter til nedbetaling av forbrukslånet gir deg rett til fradrag på skatten? Reglene kan virke noe kompliserte, og avhenger av hvilken type gjeld du sitter med. I de fleste tilfeller kan det være mye penger å spare på skatteseddelen, så lenge man husker å sjekke at tallene blir med på selvangivelsen. Boligmarkedet er muligens det beste eksempelet på hvordan ordningen med rentefradrag fungerer. Stortinget har over lang tid ført en skattepolitikk som favoriserer bolig over investeringer i verdiskapende virksomhet. Det er blant annet grunnen til at ligningsverdien på bolig i dag er lavere enn realverdien. Reglene tilsier også at boligeiere kan trekke fra hele 27 prosent av innbetalte renter på ligningen. For de som sitter med store boliglån kan det fort bli snakk om mangfoldige tusen kroner i besparelser.

Nå er det riktignok ikke boliglån vi skal snakke om i denne artikkelen, men heller forbrukslån og hvilke regler som gjelder for fratrekk av renter. Heng med videre for å lære mer:

Hva kan du kreve fradrag for på selvangivelsen?

I skrivende stund kan du kreve 27 prosent fradrag av totale renteutgifter betalt på forbrukslån. Har du for eksempel betalt 10 000 kroner i renter, kan du kreve 2 700 kroner i fradrag. Målet er å komme fram til riktig netto skattebeløp, som er den endelige summen du skylder staten.

Her er de også et par regler som er viktige å få med seg. For det første kan du kun trekke fra renter du har betalt i det gjeldende ligningsåret. Du kan derfor ikke kreve fradrag for utestående rentebeløp som du enda ikke har betalt, eller renter du skylder fra forrige ligningsår. Samme regel gjelder for kostnader relatert til inkasso på gjelden. Jmf. norsk lov har man ikke lov til å trekke fra det som eventuelt er betalt i såkalt “inkassosalær”.

Slik går du frem på selvangivelsen

For å oppgi renter betalt på forbrukslån, kan du hoppe direkte til post 3.3.1 i selvangivelsen. I Norge plikter alle banker å sende slik informasjon direkte til skattemyndighetene, og derfor kommer selvangivelsen ferdigutfylt med de beløpene du har innbetalt. Likevel er det greit å dobbeltsjekke at all informasjonen er tatt med, og du kan enkelt legge inn tilleggsopplysninger i posten nedenfor. Feil skjer fra tid til annen, og det er ikke alltid skattemyndighetene legger inn korrekt beløp.

De siste årene har det også blitt mer vanlig å ta opp lån hos utenlandske banker i håp om kursendringer på valutaen man benytter. Noen utenlandske banker tilbyr også forbrukslån på dagen med lavere renter enn det man finner hos norske banker. Er du én av de som sitter med forbrukslån i utlandet er det viktig å oppgi beløpet på egenhånd. Utenlandske banker sender ikke automatisk denne typen informasjon til norske myndigheter.

Husk unntaket for medlåntaker

Har du benyttet medlånetaker er det viktig å dobbeltsjekke tallene i selvangivelsen. Her vil kun én av partene få beløpet refundert, og man må derfor korrigere beløpet på egenhånd, og be om fratrekk på medlåntakers selvangivelse. Det forutsetter såklart at begge parter har betalt en lik andel av renteutgiftene. I visse tilfeller kan også skattemyndighetene kreve å se en skriftlig kontrakt, der en slik avtale fremgår.